Denne kunnskapsoppsummeringen identifiserer, beskriver og sammenfatter forsknings- og utviklingsarbeid som omhandler selvmordsrisiko og tiltak i kommunale helse- og omsorgstjenester for å forebygge selvmord hos eldre. Oppsummeringen gir også et overblikk over juridiske, faglige og politiske dokumenter som regulerer og gir føringer for selvmordsforebyggende arbeid i kommunale helse- og omsorgstjenester. Kunnskapsoppsummeringen har fulgt de metodiske trinnene beskrevet for scoping reviews av Arksey og O’Malley (2005). Oppsummeringen inkluderer 28 publikasjoner, hvorav 21 er vitenskapelige artikler og 7 er andre typer faglige publikasjoner som beskriver forsknings- og utviklingsarbeid. De fleste (19) publikasjonene beskriver arbeid gjennomført med deltakere eller datainnsamling i Norge, mens seks av publikasjonene viser arbeid utført i Sverige og én i Danmark. I tillegg er det inkludert en internasjonal oversiktsartikkel og en europeisk populasjonsstudie, begge funnet relevante for skandinavisk kontekst. De vitenskapelige artiklene er publisert i tidsrommet 2018–2023. De identifiserte studiene viser den økte sårbarheten for selvmord blant eldre og vektlegger viktigheten av å ta tak i unike utfordringer, inkludert fysisk og psykisk uhelse og sosioøkonomiske forhold. Publikasjonene understreker at helsepersonell rapporterer mangel på kunnskap om selvmordsforebygging, noe som viser et stort behov for opplæring og bevisstgjørende tiltak. Den oppsummerte kunnskapen peker også på behovet for å forbedre kommunikasjonen og dialogen mellom helsepersonell og eldre, for å kunne identifisere faresignaler og tilby tilstrekkelig eksistensiell støtte. For å møte disse utfordringene foreslås ulike tiltak, blant annet opplæringsprogrammer for helsepersonell, implementering av forebyggingsstrategier og bevisstgjøring om eksisterende hjelperessurser som Helsedirektoratets veiledningsmateriell. Samtidig understrekes viktigheten av å involvere og støtte pårørende og skape et mer inkluderende og støttende lokalmiljø for eldre, noe som motvirker ensomhet. Resultatene viser at det er nødvendig å styrke det selvmordsforebyggende arbeidet blant eldre og iverksette tiltak som tar hensyn til deres spesifikke behov og utfordringer. Det trengs strategier som sikrer samarbeid mellom ulike aktører, inkludert helsepersonell, pårørende og samfunnet ellers, for å skape et tryggere og mer støttende miljø for eldre mennesker.